Slik skriver vi en webinarinnledning som presentatøren faktisk kan lese
Et blikk bak kulissene på hvordan en åpning og en avslutning blir til: fra første notat om tema og tilhørere til en tekst som sitter i munnen på den som skal lese den.
Henrik Solberg · · 6 min lesetid
Først spør vi hvem som lytter
Før jeg skriver én linje, vil jeg vite hvem som sitter på den andre siden av skjermen. Er det kolleger som kjenner temaet fra før, eller kunder som logger seg på fordi de trenger en rask innføring? Svaret avgjør hvor mye av åpningen som går til å forklare og hvor mye som kan gå rett på sak. Mange manus starter med en hilsen og en lang rekke takk, og så har halve oppmerksomheten allerede forsvunnet.
I kurset bruker vi et enkelt kartleggingsark med fire spørsmål: hvem lytter, hva vet de fra før, hva skal de kunne etterpå, og hvor lenge har vi dem. Det tar ti minutter å fylle ut, og det sparer ofte en hel omskriving senere. Svarene blir stående øverst i manuset som en påminnelse til både forfatter og presentatør.
Jeg ser at deltakerne ofte vil hoppe over dette steget fordi det føles som forarbeid. Men en innledning som er skrevet til en tenkt gjennomsnittlig tilhører, treffer sjelden noen. En innledning skrevet til en bestemt gruppe kan være kort og likevel føles personlig.
- Hvem lytter, og hva kan de allerede?
- Hva skal de kunne eller gjøre etter webinaret?
- Hvor mye tid har åpningen, regnet i sekunder?
Åpningen skal presentere tema, ikke avsenderen
Den vanligste feilen i en åpning er at den handler om den som snakker. Navn, tittel, bakgrunn og en liten vits kommer før tilhøreren vet hva webinaret skal gi dem. Jeg snur rekkefølgen: først hva dette handler om og hvorfor det er viktig akkurat nå, så hvem som leder gjennom det, og helt til slutt hvordan timen er lagt opp.
I praksis skriver vi åpningen i tre korte ledd. Første ledd sier temaet med ord en tilhører ville brukt selv. Andre ledd peker på hva de får med seg. Tredje ledd gir en enkel oversikt, som regel to eller tre punkter, ikke mer, fordi øret ikke holder på en lang liste. Teksten øves høyt allerede i utkastet, og setninger som snubler i munnen blir strøket med en gang.
Det hører også med å tenke på selve inngangen. De første ti sekundene bør kunne stå alene dersom noen kommer inn litt sent eller klipper ut åpningen til en kort versjon senere.
- Tema først, avsender etterpå
- Maks tre punkter i oversikten over innholdet
- Første setning må kunne stå alene
Å skrive en avslutning som oppsummerer uten å gjenta
Avslutninger får ofte det som er igjen av energien, og det merkes. Mange ender med «så, da var det vel alt» eller en lang gjentakelse av hele webinaret i raskt tempo. Jeg ber deltakerne heller velge ut de to eller tre tingene tilhøreren bør ta med seg, og si dem i én enkel setning hver. Resten kan ligge i vedlagt materiale.
En god avslutning har tre deler: det som ble sagt, hva som skjer videre, og en klar slutt. Den siste delen undervurderes. Presentatøren trenger en setning som tydelig signaliserer at nå er det over, ellers blir det en uvant stillhet eller en ny runde med «ja, og så var det en ting til». Vi skriver gjerne den siste setningen først, så vet vi hvor teksten skal.
Når oppsummeringen er skrevet, leser jeg den opp uten å se på temaet. Husker jeg ikke selv hva de to viktigste punktene var, er avslutningen for lang.
- Velg to eller tre punkter, ikke alle
- Si hva som skjer videre, konkret
- Skriv sluttsetningen først
Prøvelesing viser hva papiret skjuler
Ingen tekst er ferdig før noen har lest den høyt med klokke i hånden. Det som ser rent ut på skjermen, viser seg ofte å ha tre ord på rad som starter på samme lyd, en parentes ingen kan si, eller en setning som krever mer pust enn et menneske har. Vi leser alltid første utkast uten kamera, bare for å høre hvor leseren stopper opp.
Stedene der presentatøren hakker, markerer vi og skriver om. Som regel handler det ikke om at leseren er dårlig, men at teksten er skrevet for å bli lest med øynene. Lange innskutte leddsetninger er den vanligste synderen. Å dele dem i to korte setninger gir leseren et naturlig pustepunkt og gjør tonen mer samtalepreget.
Deretter måler vi tiden. En åpning som er planlagt til femti sekunder og blir to minutter, må kuttes, og det er langt enklere å gjøre det nå enn midt i en sending.
- Les høyt før dere vurderer innholdet
- Marker hver stopp og skriv om stedet
- Mål tiden med stoppeklokke
Det som skjer når teksten møter teleprompteren
Når manuset er godt på papiret, gjenstår oppsettet for skjermen. Åpningen og avslutningen er de to delene presentatøren ofte vil ha mest kontroll over, så her lønner det seg å legge inn tydelige linjebrudd der pausene skal være. Jeg setter gjerne én tanke per linje og et ekstra mellomrom der presentatøren skal puste eller se opp mot tilhørerne.
Skriftstørrelsen justeres etter avstanden mellom leseren og skjermen, og vi tester alltid med den faktiske leseren, ikke bare med den som har skrevet teksten. To personer leser samme tekst helt forskjellig, og det som fungerer for den ene, kan føles stivt for den andre. Detaljene rundt oppsettet har vi en egen modul om, så her holder det å si at det er siste, ikke første, steg.
Til slutt legger vi en kort versjon av åpningen i reserve, hvis tiden skulle bli knapp, og lagrer en markert kopi for de som går rett fra utkast til opptak.
- Én tanke per linje, pauser markert
- Test med den som faktisk skal lese
- Ha en kortversjon i reserve
Hva du sitter igjen med etter en runde
Etter en vanlig arbeidsrunde har deltakeren en åpning og en avslutning som passer til en bestemt tilhørergruppe og et bestemt tidsrom, med merknader fra prøvelesingen. Det er ikke et ferdig manus for alle webinarer, men en arbeidsmetode som kan brukes igjen på neste produksjon. Vi lover ingen bestemt effekt på seertall eller omtaler; vi lover at teksten blir lettere å si.
Mange kommer tilbake til samme kartleggingsark og samme tre ledd når de skal skrive neste åpning, og det er det jeg håper på. Når trinnene sitter i hånden, går arbeidet fortere, og tiden kan brukes på det som gjør forskjell, nemlig å høre teksten fra den som skal si den.
Skal du prøve selv, start med å velge ett webinar du allerede har holdt, og skriv åpningen på nytt ut fra tilhørerne. Les begge versjonene høyt og sammenlign hva som er lettest å si.
En god åpning og avslutning bygger på de samme enkle valgene hver gang: kjenn tilhørerne, si temaet før deg selv, velg få punkter og les alt høyt før du bestemmer deg. Det er ikke mye som skiller en tekst som fungerer fra en som ikke gjør det, men forskjellen hører man med en gang. Begynn med ett webinar du kjenner godt, og la øret avgjøre.
Flere innlegg å lese
-
Sjekkliste før du bestemmer deg for intervjuspørsmål og overganger
Før du setter deg ned med spørsmålsrekken: en sjekkliste for deg som skal skrive intervju og overganger til video, slik at tråden holder fra første spørsmål til siste ord.
-
Hvor stor skrift og hvor mange ord per linje på teleprompteren?
Det spørsmålet vi får oftest om teleprompteroppsett: skriftstørrelse, linjelengde og pauser. Her er svarene vi bruker i kurset, med grunnen til hvert valg.
-
Hva koster webinarinnledninger og avslutninger, og hva avgjør prisen?
Henrik Solberg går gjennom hva som styrer prisen når du får hjelp med åpninger og avslutninger til webinar: lengde, antall runder, tidsramme og hvor ferdig utgangspunktet ditt er.