Hvor stor skrift og hvor mange ord per linje på teleprompteren?
Det spørsmålet vi får oftest om teleprompteroppsett: skriftstørrelse, linjelengde og pauser. Her er svarene vi bruker i kurset, med grunnen til hvert valg.
Henrik Solberg · · 4 min lesetid
Spørsmålet vi får oftest
Nesten hver kursgruppe starter med det samme spørsmålet: hvor stor skal teksten være på teleprompteren? Det høres ut som en teknisk detalj, men svaret avgjør om presentatøren ser rett inn i kamera eller kisser mot skjermen. Jeg svarer sjelden med ett tall, fordi riktig størrelse henger sammen med avstand, skjermstørrelse og hvor godt presentatøren ser.
Det finnes likevel en grei tommelfingerregel å begynne med. Sett skriften så stor at du kan lese ordene uten å spisse blikket, og bare så stor at fire til seks ord får plass på hver linje. Da slipper øynene å vandre sideveis, og det er den vandringen kameraet ser.
Skriftstørrelse og avstand
Avstanden mellom kamera og presentatør er den første faktoren. Står du to meter unna, må skriften være tydelig større enn når du sitter ved en skrivebordsoppstilling med en meter til linsen. Vi anbefaler å teste med et par avsnitt av det virkelige manuset før opptaket, ikke med en fyllertekst.
Bruk en enkel, åpen skrifttype uten pynt, og velg versaler bare der du vil markere noe bestemt. Hele setninger med store bokstaver er tregere å lese. Lys tekst på mørk bakgrunn er som regel mildere for øynene i et dempet studio, men prøv begge deler om du er i tvil, og la presentatøren avgjøre.
- Start med fire til seks ord per linje
- Test med et ekte avsnitt, ikke fylltekst
- Velg en enkel skrifttype uten pynt
Linjebrudd som følger pusten
Et vanlig manus brytes der avsnittet slutter. Et teleprompteroppsett brytes der pusten og meningen gjør det. Hvis du setter linjeskiftet midt i en setning, bør det komme der leseren naturlig kan ta en liten pause, helst før et ledd som «og», «men» eller «fordi».
Unngå å la en linje ende på et ord som hører tett sammen med neste, som en preposisjon eller en artikkel. Presentatøren kommer da til å nøle, og nølingen høres. Jeg går ofte gjennom manus og leser det høyt mens jeg følger linjene med fingeren. Der jeg snubler, flytter jeg bruddet.
Pauser og markeringer
Pauser skriver du inn i teksten, de kommer ikke av seg selv. Vi bruker en skråstrek for en kort pust og to skråstreker for en lengre pause, for eksempel før en overgang til neste innslag. Det viktige er at systemet er enkelt og at presentatøren kjenner det på forhånd.
Understreking eller fet skrift kan markere ord som skal få tyngde, men bruk det sparsomt. Hvis hver tredje setning har en markering, mister alle sin verdi. En ekstra tom linje mellom tankene fungerer ofte bedre enn symboler, fordi blikket får hvile i det blanke feltet.
- / for kort pust, // for lengre pause
- Marker bare det som virkelig skal få tyngde
- Tom linje mellom tankene gir blikket hvile
Rull-hastighet og leseavstand
Hastigheten bør følge presentatøren, ikke omvendt. Mange begynner med en for rask rulling og ender med å jage teksten. Still inn et tempo litt under det du tror du trenger, og la den som styrer rullingen justere underveis etter stemmen.
Hold gjerne bare de tre til fire linjene rundt det aktuelle punktet synlige, ellers lurer blikket til å løpe fremover. Det hjelper også å ha en ekstra markør ved begynnelsen av hver ny setning, slik at du finner tilbake etter en kort avstikker eller en latter midt i opptaket.
En kort sjekkliste før opptak
Før du setter i gang, gjør en tørrkjøring på to minutter. Les de første avsnittene høyt med prompteren på, og se etter steder der blikket svinger, tempoet faller eller pusten ikke rekker frem. Rett opp det i manus, ikke i innstillingene, når det er mulig.
Sjekk til slutt at oppsettet fungerer også dersom noen andre skal lese. Det som er behagelig for en leser, kan være for lite for en annen. I kurset øver vi på dette med eksempelmanus for undervisnings- og bedriftsvideo, og lar deltakerne prøve forskjellige oppsett på samme tekst.
- Les høyt med prompteren på før opptak
- Rett opp i manus først, innstillinger etterpå
Det finnes ingen fast størrelse som passer alle, men det finnes et godt utgangspunkt: fire til seks ord per linje, linjebrudd som følger pusten og få, tydelige markeringer. Test alltid med det ekte manuset, la presentatøren si fra om hva som kjennes naturlig, og juster teksten før du justerer skjermen. Slik blir teleprompteren et hjelpemiddel som ikke merkes i bildet.
Flere innlegg å lese
-
Fast spørsmålsliste eller åpen samtale: hva fungerer best i video?
To måter å forberede et videointervju på, sammenlignet med tanke på tråd, tid og overganger. Til slutt får du en anbefaling du kan bruke på neste opptak.
-
Skriv for øret når høstmørket kommer: råd til manus de neste månedene
Mørke kvelder gir flere webinarer og interne videoer. Her er råd fra grunnmodulen om muntlig språk, slik at manuset ditt også høres naturlig ut når det leses høyt.