Fast spørsmålsliste eller åpen samtale: hva fungerer best i video?
To måter å forberede et videointervju på, sammenlignet med tanke på tråd, tid og overganger. Til slutt får du en anbefaling du kan bruke på neste opptak.
Henrik Solberg · · 6 min lesetid
To måter å gå inn i et intervju på
Når vi skal lage et intervju for en opplæringsvideo eller et bedriftswebinar, ser jeg i praksis to hovedvalg. Det første er den faste spørsmålslisten: ferdig formulerte spørsmål i en bestemt rekkefølge, skrevet slik at programleder kan lese dem nesten ord for ord. Det andre er den åpne samtalen, der du bare har noen stikkord og temaer, og lar svarene styre hvor det går videre.
Begge fungerer, men de gir svært ulike videoer. I kurset øver vi på begge deler i modulen om intervjuspørsmål og overganger, nettopp fordi deltakerne ofte har vant seg til én metode og aldri har prøvd den andre. Denne sammenligningen bygger på det vi ser når vi leser tilbake manus og opptak sammen med deltakerne.
Poenget er ikke å finne en metode som alltid vinner. Poenget er å vite hva hver av dem koster deg i tråd, i tid og i arbeid med manus, slik at du velger bevisst før du setter deg foran kameraet i disse høstukene.
Den faste spørsmålslisten: styrker og svakheter
Den største styrken ved en fast liste er forutsigbarhet. Du vet hvor lang videoen blir, du vet hva som er dekket, og du kan skrive overgangene på forhånd. Det passer godt når innslaget har en fast plass i en lengre produksjon, for eksempel et fem minutters innslag i et webinar med klokkeslett for hvert punkt.
Svakheten er at samtalen lett blir stiv. Gjesten svarer på spørsmålet du stilte, ikke på det du egentlig ville vite, og hvis svaret åpner en interessant dør, er det vanskelig å gå inn i den uten å miste rekkefølgen. Lesing av spørsmål fra teleprompter kan også gjøre blikket flatt hvis spørsmålene er skrevet som tekst og ikke som tale.
Derfor handler halve jobben om språket. Et spørsmål som ser ryddig ut på papir, kan være tungt å si høyt. Vi kutter bisetninger, flytter hovedpoenget til slutten og tester hvert spørsmål ved å lese det opp en gang før det blir stående.
- Passer best: faste tidsrammer og flere innslag etter hverandre
- Krever: spørsmål skrevet for øret, ikke for øyet
- Risiko: stiv tone og tapte oppfølgingsmuligheter
Den åpne samtalen: styrker og svakheter
Med en åpen samtale får du ofte levende svar. Gjesten slapper av, og du kan følge opp det som faktisk er interessant. For en intervjuet som ikke er vant til kamera, er dette ofte den snilleste formen, fordi den ligner en vanlig prat.
Prisen er kontroll. Tiden kan løpe, og det er lett å ende opp med mye materiale som må klippes ned. Overgangene må skrives etter opptaket eller improviseres, og begge deler kan svekke tråden. Hvis du ikke har tenkt gjennom hva videoen skal levere, kan samtalen føles hyggelig men uten retning.
Den åpne formen krever derfor mer av programlederen, ikke mindre. Du må kunne lytte, velge raskt og samtidig holde et sluttpunkt i hodet. Det er en ferdighet som kan trenes, men den kommer sjelden av seg selv ved første opptak.
- Passer best: gjester som er nervøse eller svært kunnskapsrike
- Krever: tydelig mål og en som tør å avbryte pent
- Risiko: lang redigering og svak tråd
Hvordan overgangene avgjør valget
Overganger er der de to metodene skiller seg tydeligst. I en fast liste kan overgangen skrives som en kort setning som knytter forrige svar til neste spørsmål, og den kan stå ferdig i manus. Den bør bare være én eller to setninger, ellers glemmer seeren hva spørsmålet var.
I en åpen samtale må overgangen bygges av det gjesten faktisk sa. Her hjelper det å ha et lite sett med reserveformuleringer: «Det leder meg til…», «Før vi går videre, kan du si litt mer om…». De er enkle å si høyt og kjennes ikke innøvde, så lenge du ikke bruker dem hver gang.
Uansett metode bør overgangen gjøre tre ting: bekrefte at du har hørt svaret, peke på neste tema og la seeren forstå hvorfor temaet kommer nå. Gjør den det, holder tråden gjennom hele videoen.
Min anbefaling: en lagdelt liste med rom for avvik
Mitt råd er en blanding. Skriv en fast liste med fem til åtte spørsmål, men sett dem i to nivåer: de som må stilles, og de som kan hoppes over eller byttes ut. Hvert hovedspørsmål får én ferdig overgang, og i margen noterer du ett mulig oppfølgingsspørsmål.
På den måten får du forutsigbar tid og en trygg ramme, samtidig som du kan følge en interessant tråd hvis den dukker opp. Teleprompteren holder bare hovedspørsmålene og overgangene, ikke oppfølgingene, slik at blikket ikke låses til skjermen når samtalen blir levende.
Til opplæringsvideo anbefaler jeg listen med tydelig struktur. Til en kort, uformell bedriftsvideo med en rolig gjest kan du lene deg mer mot den åpne formen, men fortsett å skrive overgangene på forhånd som et sikkerhetsnett.
- Hovedspørsmål: skrevet ut, korte, lette å si høyt
- Oppfølging: kun stikkord i margen
- Overgang: én til to setninger per spørsmål
- Tidsramme: regn lesetiden før opptak
Slik tester du valget før opptak
Før du bestemmer deg, les listen høyt med klokka i hånden. Hvis ett enkelt spørsmål tar mer enn femten sekunder å stille, er det for langt, uansett hvor godt det ser ut på siden. Be gjerne en kollega svare kort, så du hører hvordan rytmen faktisk blir.
Gjør så en prøverunde med overgangene alene. Lytt etter om de høres ut som mennesker eller som opplesning. Stryk alt du ikke ville sagt i en vanlig samtale, og la resten stå.
Til slutt: sjekk at manuset passer sendeflaten. Et innslag på fire minutter rommer sjelden mer enn fem spørsmål med svar. Det er bedre å stille færre og lytte godt enn å nå gjennom hele listen.
Den faste listen gir kontroll, den åpne samtalen gir liv, og de fleste videoer trenger litt av begge. Skriv hovedspørsmålene og overgangene ut, la oppfølgingene være stikkord, og test alt høyt med klokka. Da får du en tråd som holder, og en gjest som får rom til å svare. Dette er øvelsen vi går gjennom steg for steg i modulen om intervjuspørsmål og overganger.
Flere innlegg å lese
-
Da Kari-Anne begynte å skrive slik hun snakker
Et kundecase om Tonje, som leste opp webinarmanuset sitt og hørte hvor tekstskriftet satt i veien. Slik rettet vi setning for setning, uten å miste innholdet.
-
Prøvelesing før mørketiden: slik får du mest ut av tilbakemeldingen
Utover høsten fylles kalenderen med webinarer og opplæringsvideo. Her er råd for å bruke prøvelesing og skriftlig tilbakemelding til å få manuset ferdig i god tid.
-
Hva koster webinarinnledninger og avslutninger, og hva avgjør prisen?
Henrik Solberg går gjennom hva som styrer prisen når du får hjelp med åpninger og avslutninger til webinar: lengde, antall runder, tidsramme og hvor ferdig utgangspunktet ditt er.