Vanlige feil i intervjuspørsmål og overganger, og hvordan du unngår dem
Henrik Solberg går gjennom feilene som oftest dukker opp når spørsmålsrekker og overganger skrives for video, og viser hvordan de rettes opp før opptak.
Henrik Solberg · · 5 min lesetid
Spørsmål som er skrevet for lesing, ikke for samtale
Den vanligste feilen jeg ser i øvelsene våre er spørsmål som ser fine ut på papiret, men blir stive når de sies høyt. Et spørsmål med tre leddsetninger og to fremmedord fungerer i en e-post, men gjesten mister tråden før du er ferdig. Presentatøren famler, og tonen i samtalen blir formell uten at noen har bestemt det.
Prøv å lese spørsmålet høyt én gang før du beholder det. Stopper du for å trekke pusten midt i setningen, er den for lang. Del den i to, eller kutt det som bare er innledning. Et godt spørsmål kan ofte sies i ett åndedrag og forstås første gang.
Husk også at gjesten ikke har manuset foran seg. Alt hen skal forholde seg til, er det som blir sagt. Derfor lønner det seg å bruke de samme ordene som gjesten selv bruker om temaet, og ikke interne begreper fra produksjonsteamet.
- Les hvert spørsmål høyt før du låser det
- Del setninger som krever to åndedrag
- Bruk gjestens egne ord om temaet
Flere spørsmål i ett
Et spørsmål som egentlig er tre, gir gjesten et valg som ikke er ditt å la dem ta. De svarer på det siste, eller på det som er lettest, og resten blir hengende. I redigeringen sitter du igjen med et svar som ikke passer noen av spørsmålene.
Skriv ett spørsmål per linje i manuset, og la hver linje ha ett tema. Har du tre ting du vil vite, lag tre spørsmål og avgjør rekkefølgen. Ofte viser det seg at to av dem forsvinner når gjesten svarer på det første, og da har du spart tid i opptaket.
Skriv gjerne en kort stikkordlinje under hvert spørsmål med det du håper å få svar på. Da kan presentatøren følge opp ved behov uten å lete i hodet etter det som manglet.
Spørsmålsrekker uten retning
En rekke spørsmål som hopper mellom bakgrunn, mening og praktiske detaljer, gir en video som føles tilfeldig. Seeren skjønner ikke hvorfor akkurat dette spørsmålet kommer nå. Retningen i rekken bør kunne forklares med én setning, for eksempel at vi går fra hva som skjedde til hva det betyr.
Jeg anbefaler å skrive rekken ut som en enkel trapp. Først det enkle og konkrete, så det som krever refleksjon, til slutt det fremoverskuende. Gjesten varmes opp underveis, og de beste svarene kommer gjerne sent.
Sjekk også at rekken har et åpent siste spørsmål. Lukkede avslutninger gir et abrupt slutt i videoen, mens et åpent spørsmål lar gjesten runde av selv og gir deg et naturlig klipp.
- Forklar rekkefølgen med én setning
- Gå fra konkret til refleksivt
- La siste spørsmål være åpent
Overganger som bare sier at noe nytt kommer
Overganger som «da går vi videre til neste punkt» gjør ingen jobb. De forteller seeren at tiden går, men ikke hvorfor innslaget som kommer er relevant. En god overgang tar med seg noe fra det forrige og peker på det neste, slik at tråden holder.
Skriv overgangen som to korte ledd: først en setning som lander det som ble sagt, så en som åpner det nye. «Vi har sett hvordan oppsettet fungerer i praksis. Da er det naturlig å spørre hva som skjer når noe går galt.» Det er kort, muntlig og gir en grunn til å bli med videre.
Unngå å gjenta samme formel hver gang. Tre overganger bygget likt i samme video blir hørbare. Variér lengde og åpning, og la noen være så korte som ett ledd.
Overganger som tar for mye tid
Det motsatte problemet er overganger som oppsummerer hele forrige innslag på nytt. Seeren har nettopp hørt det, og gjentakelsen spiser sendetid du ofte trenger andre steder. I en video med fast lengde kan fire lange overganger koste et helt innslag.
Sett en grense før du skriver. Min tommelfingerregel i kurset er at en overgang sjelden bør overstige to korte setninger, med mindre den skal introdusere en ny gjest. Regn lesetid på overgangene sammen med resten, og ikke som en ettertanke.
Når tiden likevel strammer seg til, er overgangene det første du kan trimme. Innholdet i innslagene er det seeren kom for, mens overgangene bare skal holde det sammen.
- Maks to korte setninger som hovedregel
- Regn lesetid for overganger sammen med resten
- Trim overganger før du kutter innhold
Å la manuset overstyre samtalen
Den siste feilen er at presentatøren holder fast i rekkefølgen selv når gjesten allerede har svart på neste spørsmål. Det virker som om man ikke har lyttet, og seeren merker det. Manuset er et kart, ikke en lenke.
Marker derfor i manuset hvilke spørsmål som er nødvendige og hvilke som kan hoppes over. Skriv også en alternativ overgang for de stedene der rekkefølgen sannsynligvis endres. Da kan presentatøren bytte spor uten å miste flyten.
Vi øver på dette i prøvelesingen: en medkursdeltaker svarer litt utenfor planen, og du må justere underveis. Det er første gang mange oppdager hvor mye ekstra trygghet en markert og fleksibel spørsmålsrekke gir.
Feilene i intervjuspørsmål og overganger har det til felles at de blir skrevet for papiret og ikke for samtalen. Les høyt, ett spørsmål om gangen, gi rekken en tydelig retning, hold overgangene korte og la manuset være fleksibelt. Mange av rettelsene tar få minutter, men de merkes hos seeren. I disse høstukene, når mange planlegger opplæringsvideo, er det et godt tidspunkt å gå gjennom manuset en ekstra gang.
Flere innlegg å lese
-
Skriv for øret: slik bygger vi grunnmodulen i muntlig språk
En nærmere titt på hvordan grunnmodulen Skriv for øret er lagt opp, hva deltakerne øver på uke for uke, og hva du kan forvente å sitte igjen med.
-
Slik legger vi opp prøvelesing og tilbakemelding på manus
Fra kamerauppsett og leselister til skriftlige kommentarer: dette er verktøyene og arbeidsmåtene vi bruker i sluttmodulen, og hva du bør ha med deg dit.