Sjekkliste for tidssjekk og redigering før du låser manuset

Det første spørsmålet er hvor lang videoen faktisk kan være. En innledning til et webinar har andre rammer enn en avslutning på en opplæringsvideo, og begge er annerledes enn en overgang mellom to innslag. Skriv ned antall minutter eller sekunder du har til rådighet før du leser en eneste setning på nytt.

Husk at manuset ikke fyller hele tiden. Presentatøren puster, noen ganger ler, og ofte vises en grafikk eller en skjerm som trenger et lite rom rundt seg. Legg derfor inn en margin, og regn med at lesetiden er kortere enn sendetiden. Hvis du ikke vet hvor mye luft innslaget trenger, spør produsenten før du begynner å stramme.

I kurset ber jeg deltakerne skrive tallet øverst på manuset, slik at det følger teksten gjennom alle utkast. Det høres enkelt ut, men det hindrer at en tekst sakte vokser seg for stor mellom versjonene.

Å telle ord og dele på et gjennomsnitt gir et første anslag, men det er ikke nok. Hver presentatør har sitt eget tempo, og tempoet endrer seg med stoffet. Tall, navn og fagord leses saktere enn vanlig fortelling. Derfor bør du alltid måle med stoppeklokke mens noen leser teksten høyt, helst den som skal presentere.

Les med den farten du ville brukt foran kamera, ikke så fort du kan. Mange måler for raskt fordi de kjenner teksten og hopper over de små pausene. Noter tiden for hvert avsnitt og ikke bare for helheten, så ser du hvilken del som drar ut.

Gjør målingen minst to ganger. Første gang oppdager du hva som er tungt å si. Andre gang, etter at du har rettet, får du et tall du kan stole på. Skriv tallet ved siden av manuset, så er det klart for neste runde.

Når teksten er for lang, er fristelsen å kutte hele setninger tilfeldig. Gå heller etter ord som ikke bærer noe: dobbelt forklaring, innledende forbehold og ord som bare gjentar det forrige. Ofte kan to korte setninger bli én, uten at innholdet svekkes.

Pass på at innstrammingen ikke gjør teksten stiv. Et manus som er klippet ned til bare fakta høres ut som en liste, ikke som en person som snakker. La noen få små bindeord stå igjen, ord du faktisk ville sagt til en kollega, slik at teksten fortsatt går lett over tungen.

Kutt det som er morsomt for deg, men uvesentlig for seeren. Det er den vanskeligste delen. Spør deg selv om tilhøreren ville savnet setningen, og hvis svaret er nei, kan den gå. Spar ikke på teksten bare fordi du har brukt tid på den.

Etter innstrammingen er det på tide å høre på teksten, ikke bare se på den. Les den høyt og merk hvor du tar pusten, hvor du snubler, og hvor setningene blir så lange at du går tom for luft. Det er disse stedene som koster tid i opptaket, fordi presentatøren må ta omtak.

Skift ut ord som er vanskelige å uttale i et jevnt tempo, spesielt etter hverandre. Lange sammensatte ord, mange s-lyder i rad og tallrekker er klassiske feller. Skriv tall slik de skal sies, og vurder om et navn kan kortes ned etter første gangs bruk.

Det er også her du avgjør hvor pausene skal ligge. Små markeringer i margen hjelper den som senere formaterer teksten for skjerm, og de gjør at presentatøren slipper å tolke manuset på sparket.

Når tid og rytme stemmer, tar du en siste gjennomlesing med friske ører, gjerne dagen etter. Se etter faktafeil, stavefeil i navn og at åpning og avslutning peker mot hverandre. Kontroller at siste tid fortsatt holder etter alle endringene du har gjort underveis.

Lagre en versjon som er låst, og gi den et tydelig navn eller nummer. Det hindrer at en eldre tekst blir lest ved en feil. Hvis noen ber om en liten endring senere, start tidssjekken på nytt for det avsnittet, i stedet for å anta at det går bra.

Til slutt: send manuset til den som skal lese det, og be om en kort prøvelesing hvis det er mulig. En person som ser teksten for første gang, finner ofte det du selv har sluttet å legge merke til.