Lesetid forklart: hva begrepet betyr og hvordan du regner det ut
Lesetid er ikke det samme som antall ord delt på et gjennomsnitt. Her forklarer jeg begrepet med vanlige ord og viser hvordan du bruker det når et manus skal passe en gitt sendeflate.
Ingrid Haugen · · 6 min lesetid
Hva lesetid egentlig er
Lesetid er den tiden en bestemt person bruker på å lese en bestemt tekst høyt, i et tempo som høres naturlig ut. Det høres enkelt ut, men begrepet blir ofte blandet sammen med ordtelling. Ordtelling gir deg et tall, mens lesetid gir deg et anslag du kan stole på når kameraet går. I kurset bruker vi begrepet som et arbeidsverktøy. Når du skriver en webinarinnledning på førti sekunder, trenger du å vite om teksten faktisk rommer seg i førti sekunder, ikke om den ser passe lang ut på skjermen.
Forskjellen merkes først når teksten leses av et menneske. Tall, fagord og lange egennavn tar lengre tid enn korte hverdagsord, selv om de teller likt som ett ord. Derfor kan to manus med samme ordantall få svært ulik lesetid. Det er dette gapet vi jobber med i modulen om tidssjekk og redigering: å se forskjellen mellom hva teksten ser ut som og hva den krever av presentatøren.
Hvorfor ordtelling alene lurer deg
Mange starter med en tommelfingerregel om hvor mange ord et menneske leser i minuttet, og deler tekstens ordantall på det. Regelen gir et grovt overslag, og det er nyttig som første sjekk. Problemet er at den behandler alle ord og alle presentatører likt. En rolig presentatør som skal forklare et tungt tema bruker mer tid enn en som leser en uformell velkomst. Samme tekst kan derfor være tre sekunder for lang for den ene og komfortabel for den andre.
Pauser regnes heller ikke med i ordtellingen. En setning som skal få synke inn, et skifte mellom to temaer eller et øyeblikk der presentatøren ser opp og smiler, tar tid uten å inneholde et eneste ord. Hvis du bare stoler på tallet, ender du ofte med et manus som er riktig på papiret og for stramt i studio. Presentatøren haster, setningene mister rytmen, og det som skulle høres naturlig ut, høres presset ut.
- Tall og egennavn leses saktere enn vanlige ord
- Pauser og pust kommer i tillegg til ordene
- Hver presentatør har sitt eget tempo
Slik regner du ut lesetiden i praksis
Start med å lese teksten høyt, i det tempoet du faktisk skal bruke foran kamera, og ta tiden med et stoppeklokke. Gjør det minst to ganger og bruk gjennomsnittet. Første gjennomlesing er ofte raskere enn senere, fordi du ennå ikke har støtt på setningene som sperrer. Når du kjenner tempoet ditt, kan du regne baklengs: hvor mange ord rommer en gitt tid for akkurat deg? Det tallet blir en personlig målestokk du kan bruke på nye manus uten å lese alt på nytt.
Legg deretter til tid for det som ikke står i teksten. En kort åpning før første setning, et pusterom etter en viktig påstand og en liten pause før avslutningen kan lett utgjøre fem til ti sekunder på en kort innledning. Skriv gjerne pausene inn i manuset som markeringer, slik at de teller med i regnestykket. Da får du et tall som holder også når du står i studio og stresset melder seg.
- Les høyt i ditt eget tempo, ikke i et ønsket tempo
- Ta tiden to ganger og bruk gjennomsnittet
- Legg pauser og pust til manuelt
Sendeflaten setter rammen
Sendeflate er den plassen teksten skal fylle: et tidsvindu i et webinar, en intro i en opplæringsvideo eller en overgang mellom to innslag. Rammen er gitt av noen andre enn deg, og den flytter seg sjelden bare fordi manuset ble lengre. Derfor er det klokt å vite sendeflaten før du skriver første setning. Skriver du uten å kjenne rammen, ender du lett med et manus du må kutte hardt, og kutting under tidspress går ofte ut over det som var viktigst.
En nyttig vane er å sette seg et lite slingringsmonn. Hvis vinduet er sytti sekunder, sikter du mot omtrent seksti fem. Da har presentatøren rom for å puste, og du har rom for et uforutsett smil eller en liten stamming uten at hele innslaget sprenger rammen. Slingringsmonnet er ikke et tegn på dårlig kontroll. Det er et tegn på at du har forstått at et levende menneske skal si teksten, ikke en maskin.
Stramme inn uten å miste poenget
Når teksten er for lang, er fristelsen å fjerne ord her og der. Det gir sjelden mye, og det kan gjøre språket stivt. Bedre er å spørre hva hver setning gjør for lytteren, og fjerne hele setninger som bare gjentar noe. Start med innledende fraser som «som du sikkert vet» eller «det er viktig å understreke». De tar tid og gir lite. Deretter ser du etter doble forklaringer: hvis du sier det samme to ganger med ulike ord, beholder du den klareste.
Til slutt kontrollerer du at det som er igjen fortsatt har en naturlig rytme. En tekst som er strammet inn kan bli en rekke korte, hakkete setninger som er slitsomme å høre på. Bland gjerne korte og litt lengre setninger, og les den nye versjonen høyt før du er fornøyd. Hvis presentatøren snubler et sted, er det ofte et tegn på at setningen trenger en ny vri, ikke bare færre ord.
- Fjern hele setninger, ikke bare enkeltord
- Stryk innledende fraser som ikke bærer innhold
- Les den korte versjonen høyt før du låser den
En arbeidsrutine for høsten
Nå i høst starter mange nye webinarrekker og interne opplæringsserier, og tidsrammene er ofte strenge. En enkel rutine hjelper: skriv først, les høyt, mål, stram inn, les høyt igjen og mål på nytt. Hver runde tar bare noen minutter. Skriv ned tiden i margen på hver versjon. Da ser du hvor mye du faktisk har kuttet, og du slipper å gjette når en kollega spør om manuset passer.
Be gjerne en annen lese teksten høyt også. En ny stemme avslører setninger du selv leser forbi, fordi du kjenner meningen. Hvis begge leserne ender på omtrent samme tid, kan du stole på tallet. I kurset øver vi nettopp på dette med eksempelmanus for undervisnings- og bedriftsvideo, og modulen avsluttes med en tidssjekk av manusene dine, slik at du går videre med et tall du har målt selv.
Lesetid er et målt anslag, ikke en ren regneøvelse. Les høyt i ditt eget tempo, legg inn pausene, kjenn sendeflaten og sikt litt under den. Stram inn ved å fjerne hele setninger, og kontroller at rytmen holder. Med den rutinen blir tidssjekken en rolig del av arbeidet, og presentatøren møter kameraet med en tekst som faktisk passer i tiden den har fått.
Flere innlegg å lese
-
Slik legger vi opp prøvelesing og tilbakemelding på manus
Fra kamerauppsett og leselister til skriftlige kommentarer: dette er verktøyene og arbeidsmåtene vi bruker i sluttmodulen, og hva du bør ha med deg dit.
-
Hva koster webinarinnledninger og avslutninger, og hva avgjør prisen?
Henrik Solberg går gjennom hva som styrer prisen når du får hjelp med åpninger og avslutninger til webinar: lengde, antall runder, tidsramme og hvor ferdig utgangspunktet ditt er.